Historien utarta seg nemlig slik; etter en nydelig sommerferie med både hektiske dager og mer feriefølelsedager returnerte vi hjem til hverdagen med ny giv, og kjørte med hverdagen, etter en ukes tid kom spørsmålet fra han andre (som tydeligvis har mer kontroll enn meg) "Du? Skulle ikke du egentlig hatt uka di nå?" Og jeg begynte å tenke meg nøye om, nei jeg hadde faktisk ikke peiling på når jeg hadde det sist! Men det hadde far! Han visste på datoen han, når jeg hadde forrige... (Lett sjokka jeg ja) og vi begynte å telle... Én hel uke på overtid var det blitt allerede... Jeg var litt i tvil, på grunn av en lignende episode i april hvor jeg var helt sikker på at jeg var gravid, men da kom den plutselig halvannen uke for sent... Så jeg lot det gå et par dager til, og så gikk jeg på leit etter en test, typisk at nærbutikken var tom akkurat da!! Så jeg måtte vente enda et par dager før bekreftelsen kom, satt blandt annet i et besøk i en hvit stol med litt panikken for at tanta plutselig skulle komme allikevel, og hørte på fødselshistorier og ble lettere stressa! Tenk hvis... Og isåfall, hva da? Har vi plass? Hvordan skal vi løse dette med den jobben jeg har? Mange tanker gikk igjennom hode, og tvers over rommet satt en annen med nøyaktig de samme tankene som meg, men hun hadde allerede fått det bekrefta, og jeg så faktisk på henne at noe var i gjære x)
Så kom mandagen med varelevering, og jeg troppa opp på butikken og kjøpte den første testen jeg fant, gjemte den i varehaugen (alltid kjentfolk på den butikken, og selvfølgelig var det en god del akkurat da!)
Tok den med meg hjem, og venta til tidlig morgenen dagen etter, ville gjerne ha Tobias der, og jammen kom det ikke et plusstegn og YES på testen! Lykkerus og forvirrede følelser, nå MÅ vi jo få hus, og det fort!
Da måtte det feires med en litt ekstra deilig frokost bare meg og pappaen før barna våkna...
Så nå er vi på seriøs husjakt, mor har økt arbeidsprosenten på jobb, og skaffa seg ekstrajobb i tillegg... Her skal det hus-shoppas!
Form-messig har mor vært småuggen og forferdelig trøtt i fem uker nå, og svimmel som fy! To uker var jeg sykemeldt, og etter en heavy jobbvakt, og et legebesøk ble støttestrømper innkjøpt, og ting ble mye bedre! Så nå kjører vi på med jobb og huslån, også ser vi hva som skjer :)
Dette er så spennende! Gleder meg til tiden som kommer :) gøy å vente baby samtidlig! Hadde bare ønsket vi bodde nærmere å kunne vært mere sammen :/
SvarSlett