Når kroppen sier stopp...

Idag sitter mor hjemme, mest på rompa og samler energi, det er visst ikke bare bare å kjøre på med så mye jobbing som mulig! Det kjennes på hele kroppen at det er på tide å ta det litt med ro, beina og henda skjelver, hode er tåkete og magen kjører på med sure oppstøt, å stå kronisk i seks timer hver dag har satt sine spor på en gravid kropp... Jeg vil helst jobbe mest mulig fremover for å bevise for banken at vi skal klare det lånet! Men noen ganger må man lytte til kroppen, siste jeg vil nå er å bli sykemeldt... (Ikke fordi det er så fælt å ha tid til å trene, rydde huset, planlegge pakking/flytting akkurat, men fordi jobben rett og slett ikke klarer seg uten meg nå under israelturen som kom oppå en av kollegene mine sin nedtrapping på jobb) så jeg må nødt til å holde ut hver eneste dag neste uke, dermed må jeg lade opp litt, helgen blir hektisk nok vet jeg. 

Litt om låneprosessen vår, vi jobbet lenge med å få NAV til å si ja til startlån, og måtte overbevise de til å ta en ny kikk på saken da de egentlig hadde bestemt seg for å gi oss avslag, da ba jeg alle kjente om å be med oss den avgjørende dagen, og vips kom det plutselig en gladnyhet på mandagen! Saksbehandler hadde forhørt seg litt med sosialstøtte-saksbehandleren, og fått forståelse for hvorfor vi ikke hadde fått spart opp egenandelen selv, og hadde snudd helt om, og var nå veldig villig til å hjelpe oss! Så hvis vi nå får en bank til å si ja, så får vi både startlån og lån! Eneste skår i gleden var at banken vår, som i utgangspunktet hadde vært veldig positive nå plutselig la seg på vrangsia, og mente at vi tjente 5000,- for lite hver måned til å klare lånet, enda vi setter av 12 000,- til sparing hver måned... (Skjønn det den som kan...) Så nå skal vi snakke med en annen bank på onsdag, og med pappas garanti kan det hende vi får godkjent hos denne, gjenstår jo selvfølgelig å se, så vi er forferdelig spente! Men har bestemt oss for å fylle oss med tålmodighet og tro på at Gud har full kontroll, så skjer nok det som skal skje uansett :)

Er takknemlig for alle som har bedt, og som fortsatt ber om at dette skal gå, hadde virkelig ikke gjort noe å ha et hjem med plass til gjester og venner til barna, og ikke minst til magetrollet som kommer til våren!!