Mornings...

En stille stund i Rudskjær-huset. Fra Kåre bryter stillheten med dagens oppglødning, 3 repetisjon nå, før det er på tide å gå på jobb. Hode verker etter endel vekking iløpet av natten, men det går nok over iløpet av morgenen, den pleier det... Disse stille stundene er så viktige for meg for å fungere som 4-barnsmamma og husholder. En stille stund med kaffekoppen og fra Kåre, så både sjel og ånd har fått sin oppvekking. Har jo alltid vært en morgenfugl egentlig, men etter at jeg ble 3-barnsmamma døde det litt ut, nr 3 hadde så mye nattevåk at søvn ble satt over alt annet på lista. Men jeg merket at jeg ikke trives med å våkne trøtt og forvirret til våkne, morragretne barn! Jeg får såpass krøkkete start på dagen at jeg fort blir i dårlig humør og kjefter unødvendig. Så disse stille stundene før barna våkner har blitt redningen det siste året. Står opp med mannen hver morgen, får en kaffekopp og våkner i fred før dagen starter. Uvurderlig å få se mannen litt og, før han forsvinner ut døra💔 Gosh så mye det går an å elske noen... beklager kliss klass altså, men noen ganger er det faktisk helt overveldende! Trodde aldri jeg skulle kunne bli mer gla i han enn jeg var da det ble oss to, men joda. Den vokser jo bare sterkere for hvert år og hver ting vi går igjennom sammen. Tross økonomisk problemer i nå 9 år, et hus som aldri blir sammenlignbart med hva andre rundt oss har, fire barn som tar sitt osv. Den mannen slutter aldri å imponere meg... Det er liksom aldri et vondt ord ut av den munnen, uansett hvor mye eksemen plager, hvor sliten han er eller hvor slitsom situasjonen vår er. Ikke EN skikkelig feriedag har han hatt siden førstemann kom for 8 år siden, og ikke har han kunnet unne seg noe spesielt, men aldri er det et klageord å høre. De kommer bare fra meg🙊😂 Der ble innlegget plutselig om mannen, men samma det😝