En liten oppglødning

"PIIIP PIIP" Vekkerklokka ringer og en søvnig hånd skrur den av. En tanke dukker opp i hode; "Åh nei, ikke ennå, bare fem min til?" Og fem min seinere ringer neste alarm, tanken er tilbake, men fornuften vet at det ikke er tid til mer slumring hvis en skal få gjort alt som må gjøres. Mens klærne finnes frem fra skuffen sukkes det, og tanken sier; "Åh, hvorfor finnes skolen? Jeg orker ikke!"

Men så, et skriftsted på veggen drar oppmerksomheten til seg. "Hver morgen vekker Gud mitt hjertes øre, og stilt han hvisker, hør nu åndens røst!" Ordet fester seg i hjertet, og sukket som nettopp ble slippi ut trekkes tilbake. Denne dagen trenger ikke å bli så ille! En kan bestemme seg for å benytte dagen til å seire, å ikke være gretten på tross av lite søvn!

Klærne kommer på i en fart, og døra åpnes stille, stille så ikke lillesøster skal våkne. Frisk morgenluft trekkes inn, og lett regn får den siste trettheten ut av øynene. Beina spurter inn til huset, sparker av skoene og haster inn på det varme badegulvet. Mm, en ting å glede seg over. Et varmt badegulv:)

En rask dusj oppkvikker systemet, og når den siste dråpen med kaffe renner ned i trakteren er de kjipe tankene fra ista helt borte. Mens kaffen nytes kommer takknemligheten over alt som er deilig med morgenen. Det stille huset som ofte er fullt av liv. Den tiden som er til rådighet til bare å tenke.

Beina legges i kors i sofaen, og sangboka åpnes på dagens sang; HV 366. "Jeg takker deg kjære Herre, for hva du har skjenket meg" Sinnet fylles med en overveldende takknemlighet over alt som Gud ordner, og et oppløftet hjerte finner fram paraplyen og småspringer opp til busstoppet.

Slik kan en snu opp ned på dagen ved å fylle seg med de rette kildene, tenk hvilken nåde det er! Vi er så ekstremt heldige som har slike styrkende hjelpemidler som kan gi oss den hjelp vi trenger til om dagen. La oss ikke glemme disse, men virkelig benytte oss av dem i livets forhold!

Det var Dagens oppglødning:)"

(et gammelt innlegg jeg fant fram for å poste igjen, for å minne meg selv og kanskje andre"