Vi gikk opp til skolen sammen med flere andre spente barn, og hun var SÅ klar og gledet seg helt voldsomt!
Sammen med tremeningen som bare er et par dager yngre, superklare jenter!
(Se, Linnea er der jo! Lykkelig over å finne en kusine i mengden.)
Hun hadde blitt fortalt på førskoledagen at hun var på rosa gruppe, med to jenter fra samme avdeling i Bhg. Men idag hadde det blitt noen endringer, og vi hadde blitt plassert i den blå gruppa, med tre andre bkm-jenter, men da ikke med disse jentene fra Bhg, og midt i settingen der var det vanskelig for henne å omstille seg. Jeg hadde forklart henne at det kunne bli endringer, men hun takla det likevel ikke. Så hun var helt fortvila hele veien fra gymsalen og til vi var plassert bak skolepulten. Men jeg snakka litt med henne om å bruke takknemlighets-sverdet sitt, og at hun kunne se om ikke det var noe hun kunne være gla for istedenfor å være lei seg, og flinke, tapre jenta mi så på meg med et litt påklistra smil og sa, jo, jeg skal prøve! Og jeg kunne gå, mens hun endelig drista seg til å hilse på side-mannen, en gutt hu aldri hadde møtt før.





Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar