Når riene stopper opp...

Igår var vi sikre på at vi skulle få møte lillegutt i magen, riene kom med tre minutters mellomrom fra klokka seks på morran, og tok seg opp utover formiddagen, så siden de var så tette ville de ha oss opp på føden, spente og glade  gjorde vi oss klar, og kjørte avgårde, i bilen på vei opp kom riene like regelmessig, men var fortsatt tålelig lite vonde, nok til at jeg kunne prate igjennom de... Men vel oppe på sykehuset ble avstanden mellom de bare større og større plutselig, og smerten dabbet av, og siden de ikke hadde gjort noe særlig jobb, altså vært veldig ueffektive, fikk vi vente til rushtrafikken hadde gitt seg på et rom de kalte for redet, der vi ventet for å se om riene tok seg opp, det gjorde de en liten halvtime, før de forsvant helt, og ikke kom tilbake... Så da var det bare å vende nesa hjemover igjen, skuffa og sliten... Mamma tilbrakte kvelden på sofaen med hodepine og kynnere, og pappaen måtte igang å ordne med ved fordi vedlageret var tømt igjen... Og nå er det helt stille bortsett fra en og annen irriterende men ikke vond kynner... Så da er det bare å vente i spenning da!