Fin start på dagen...

Det durer fra fryseskapet, ellers er det helt stille, sett bort ifra fuglekvitter utenfra... På bordet står en liten bukett med liljekonvall som fyller rommet med den deiligste duft, den plukket ME igår, søt som hun er. Min favorittblomst. Det ryker av kaffekoppen, og høres små lyder fra senger hvor små kropper enda snur seg rundt for noen minutter til på puta. 

Jeg trekker pusten og bare nyter roen før jeg vet at det braker løs. Om få minutter kommer det nok en tassende, bustete og småforvirra Aurora med søvnige øyne. Eller en ivrig, lykkelig eller kanskje tissetrengt basse. Eller kanskje det er små lykkeviin fra Filip som kommer først? Hvem vet, det eneste jeg vet er jeg ønsker å gi den en best mulig start på dagen, derfor sitter jeg her, grytidlig på morran og venter. 

Vil være våken og klar for forholdene, vil være bevisst og gjøre det aller beste for mine små. Det blir enda en dag uten at pappa kommer hjem, da må mor være 100% fokusert og innstilt på at barna skal ha det best mulig. 

Det er så lett at det kan skjære seg; at jeg prøver å få noen ekstra minutter på øyet og så er for trøtt til å skjønne noe når første krangelen begynner. Da blir det bare kjefting og roping. At jeg har fokuset for mye på mobilen. Da får jeg ikke med meg hvem som gjorde hva, og ender opp med kanskje å sette feil barn på trappa. At vi får for dårlig tid, da blir mamma alltid stressa og sint. 

Barna merker det. De sier  gjerne; "mamma, du er så snill når du våkner først!" For en ting å høre. At barna mine må gå på nåler rundt meg hvis jeg er for trøtt. At jeg kan være den som utløser frustrasjonen hos treåringen, at jeg kan kjefte på 5åringen når hun egentlig ikke fortjente det. Jeg vil ikke mer! Fra nå av er det stopp. Jeg vil være våken, jeg vil møte dem med en varm klem og et smil. Hver morgen. De fortjener det så sykt. 

De altfor gode og skjønne barna mine. Tenk at jeg har fått dem! Tenk at de er blitt betrodd til meg. Må jeg være bevisst på hvor heldig jeg er! Må jeg være den beste mammaen de kan få! Uansett hva følelser og dagsform er. Jeg må være våken, og huske å hente hjelpen der den finnes. For jeg vet den er der, om jeg bare ber...