En gressenkes beskjennelser...

(Advarsel, dette innlegget er humoristisk preget og overdrevet, ikke trekk noen strek mot at det er synd på forfatter, som bare smiler og ler mens hun skriver dette...)

Jeg tar av meg hatten for alle damer der ute som klarer seg uten mannfolk... Hvordan får dere det til?? Vedkommende er rett og slett blitt bortskjemt med å ha en handyman i hus, ting blir plutselig superkomplisert uten mannfolka! 

Som dette helt enkle problemet: 

Få lokket av glasset, hvordan gjør dere det? Jeg ødela omtrent håndleddet mitt i morges da dette skulle av, gikk til slutt, etter utallige forsøk og med kniver og diverse hjelpemidler, så mye lettere det er å bare gi det til mannen!

Også dette da: jeg er innelåst i min egen leilighet, håndtaket har løsna får døra verken opp eller igjen, måtte få søstera mi til å dytte den igjen for meg, så håper jeg bare at jeg makter å få den opp igjen imorgen tidlig, ellers må jeg dra av teipen på stuedøren å bruke den, selvom mannen har gitt meg forbud, da den er omtrent ødelagt den og...

Mannen hadde sikkert funnet en løsning, jeg roper på hjelp og håper den kommer... :s

Også har vi denne; Roramor har en lei tendens til å bruke denne som hjelpemiddel for å komme seg opp på doen, og resultatet etter noen sånne runder er at den detter av, dette har skjedd før flere ganger, men hver gang jeg fester den må mannen gjøre det på nytt etterpå, nå faller den av etter noen minutter, og jeg har gitt opp... Så får den bare ligge å vente til pappaen er tilbake.

Sist men ikke minst: skapdøra på badet, hengslene har gitt etter, hvordan fikser man sånt? Mannen hadde sikkert ordna det på to minutter, jeg derimot lukker øyna igjen og håper at døra ikke faller av før hjelpen kommer... 

Som dere ser; jeg er totalt hjelpeløs! Hvis flere ting skjer nå tror jeg at jeg rømmer hjem til pappa... Neida, SÅ ille er det ikke enda, men jeg går nesten bare å venter på at verre ting skal skje, som jeg heller ikke klarer å fikse... Stakkars barna de tror at mamma ikke klarer noenting hun... x) 

Så joda! Livet som gressenke er ikke bare grønt og skjønt nei! Selvom vi stort sett her klart oss fint til nå, gruer mor seg fryktelig til kampen med ytterdøra når vi skal til barnehagen i morgen tidlig... Da er det allerede mange nok stressmomenter for den lille hjernekapasiteten mor innehar...