Gjensynsgleden var stor, og kvelden ble lang for to trøtte små som hadde savna pappa.
Tirsdagen var Basse fortsatt ikke i slag, og mamma var heller ikke i form, så det ble nok en hjemmedag på oss, onsdagen tok mor en sjans, og gikk på jobb selvom formen var uvel, og det viste seg å være ulurt... Ikke mange timene etter at jeg var hjemme var det min tur å tømme magesekken vrangveien... Så nå ligger mor på sofaen som et slakt og Basse er fortsatt slapp og uggen og full i feber stakkars!
Äsj, grusomt med spysyke! Men grattis med vell overstått alene-mamma tid! Du er flink! :)
SvarSlett